Literacy

Begrepet literacy dukker til stadighet opp i pensumlitteraturen på nordiskstudiet, og etter hvert som jeg leser dukker det også opp mange ulike definisjoner. I følge Henning Fjørtoft (2016 s. 72) definerer FN og Unesco begrepet slik: 

"Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve his or her goals, develop his or her knowledge and potential and participate fully in community and wider society."

Literacy handler altså om noe mer enn å kunne lese og skrive. Det beskriver en kompetanse som du anvender når du leser og skriver. En kompetanse som hjelper deg til å tolke og forstå det du leser, til å kommunisere og uttrykke deg, til å kunne bruke tekster på riktig måte, og til å nå dine mål, og bli en fullverdig deltaker i samfunnet. Iversen og Otnes (2018) skriver blant annet dette om literacy: "...en utøverkompetanse basert på kunnskap, ferdigheter, metaperspektiv og anvendelseskompetanse" (s.28). I den reviderte læreplanen fra 2013 står det blant annet dette:

Elevene skal kunne planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Et ord som ofte går igjen i pensumlitteraturen er strategier. Elevene trenger å opparbeide seg ulike strategier for å kunne jobbe med tekst. Iversen og Otnes (2018) skriver om at elevene trenger å lære seg et metaspråk, eller et fagspråk, som skal benyttes både i læringssituasjonen og i vurdering av elevenes arbeid. De skriver videre  at vi lærere ofte bytter ut fagbegrep med "enklere ord", men at elevene har alt å vinne på at vi bruker metaspråket i en tilpasset form. (s. 25)

Så hvordan kan vi definere literacy på en enkel måte? Jeg tenker at ord som lese- og skrivekompetanse, eller rett og slett tekstkompetanse kan brukes. Språkrådet bruker også ord som skriftkultur og litterasitet.  De skriver også om at literacy kan knyttes opp mot andre fagfelt. Du kan lese mer om dette her. 

Dersom vi ser på  literacy i en vid forstand, kan vi si at denne kompetansen ligger til grunn for å kunne være en fullverdig deltaker i samfunnet.  Iversen og Otnes (2018) skriver nettopp om at elever bør få skriveoppgaver som forbereder dem på sitt liv som deltakere i samfunnet  (s. 51). 

Like før jeg skulle til å skrive dette innlegget, kom jeg over en kronikk på NRK.no.  Den er skrevet av Jonas Bals, rådgiver i LO. Han er utdannet håndverker (maler), men har senere også tatt en mastergrad i historie. Kronikken omhandler dette med deltakelse i samfunnet og i demokratiet. Hvem er det som har "rett" til å delta i debatter? Han innleder kronikken med følgende: "Den offentlige debatten er blitt et lukket selskap for folk med universitets- og høyskoleutdanning". Han sier at han først etter å ha tatt en grad på universitetet, følte seg kompetent til å kunne delta i den offentlige debatten. Her kan du lese kronikken.  Kan dette nettopp handle om literacy? Mulig kronikken setter ting på spissen, men det får meg til å tenke. Bals skriver at politiske parti må rekruttere bredere og få inn folk med både høy og lav utdanning, samtidig som mediene også må invitere flere inn i den offentlige samtalen. Bals skriver også at fagbevegelsen, som han selv representerer,  har et ansvar for å gi sine medlemmer den kompetansen de trenger for ta ordet i debattene. Er det ikke nettopp denne kompetansen vi lærere skal sørge for at elevene begynner å opparbeider seg allerede i grunnskolen? 

Kronikken fikk meg til å tenke over ansvaret vi har som lærere. Hvor viktig det er at elevene innehar kompetansen som behøves for å kunne bidra i samfunnet.  Et mer og mer tekstbasert samfunn, der vi stadig må forholde oss til flere ulike typer tekst, i ulike formater, og kontekster. Et samfunn der vi har mulighet til å publisere meninger og få kjapp respons. 

Elevene skal ikke bare bruke sin tekstkompetanse for å få en god karakter på eksamen. De skal bruke den til å uttrykke seg, kommunisere, delta i debatter og til å utvikle sin egen identitet. Er dette virkelig noe vi kan lære dem? Er dette noe de selv må finne ut av?  Som lærere kan vi i stor grad gi dem verktøyene som hjelper dem på veien. Det føles som et stort ansvar, men det bør vi vel i grunnen føle på? 

Kilder:

Iversen, Harald Morten. Otnes, Hildegunn. (2018) Å lære å skrive. 2. opplag. Oslo: Universitetsforlaget

Fjørtoft, Henning. (2016) Norskdidaktikk.2. opplag. Bergen:  Landslaget for norskundervisning. Fagbokforlaget

https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

https://www.nrk.no/ytring/elitelaget-1.14414254

Bilder: 

https://www.rcliteracy.org/literacy-facts-0