Digitale verktøy i klasserommet
Da jeg valgte bort EDB valgfag i niende til fordel for mopedkjøring, var vel ingen av oss helt klar over den digitale revolusjonen som skulle komme. Det eneste forholdet jeg hadde til digitale verktøy, var en arvet PC fra min onkel, som jeg hovedsaklig brukte til å skrive korte tekster og spille Snake med.Da jeg i fjor befant meg i en idrettshall under eksamen i nordisk litteraturhistorie slo det meg: Har vi ikke kommet lengre? Der satt jeg med krampe i hånda, uten ordbok, og førte 12 sider rett inn uten kladd. Uten muligheter for å redigere teksten underveis. Heldigvis så har vi jo egentlig kommet lengre enn dette. Mye lengre!
I min daglige jobb som musikkpedagog, er det relativt lite fokus på bruk av digitale hjelpemidler. Ettersom jeg enda ikke har noen erfaring med å undervise i norsk, tok jeg en samtale med en ungdomsskolelærer. Den aktuelle skolen kaller seg selv en "iPad"-skole og bruker mye iPad og digitale verktøy i norskundervisninga. De bruker iPad til å hente informasjon, skrive, lage presentasjoner, videoer, podcaster, quiz og mye mer. De benytter seg av blant annet Word, Excel, Powerpoint, iMovie, iThought og OneNote.
I dagens skole må både elever og lærere opparbeide seg en digitalt kompetanse. I "Digital studieteknikk" skriver Marianne Hagelia (2018) at "Profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere handler om deres evne til å utnytte teknologien i undervisning og utnytte digitale verktøy for å støtte og hjelpe studenter og elevers læringsarbeid på best mulig måte. Ikke ren bruk, men utnytte" (s.9). Det handler om å bruke mest mulig optimale studieteknikker, enten det er kun digitale, eller om det er en kombinasjon. Hun skriver videre at selv om elevene benytter mange digitale verktøy på fritida, så trenger de likevel å lære seg hvordan man bruker dem i faglig sammenheng (s. 11).
Så over til utfordringen ungdomskoleelevene har med innsamling av informasjon og kildekritikk. I dag finner vi enorme mengder informasjon rundt oss. Hvem som helst kan publisere informasjon om hva som helst. Det er fristende å ta det første som dukker opp for god fisk. Den store tilgangen til informasjon setter store krav til at vi sjekker kilder og opptrer kritiske. I følge Hagelia (2018) består en læringsprosess av tre deler: Å samle, å lære, å dele (s. 26 - 28). Å samle informasjonen er utgangspunktet for hele læringsprosessen. "Informasjonskompetanse , kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er de viktigste ferdighetene vi må ha i en verden som svømmer over av informasjon, falske nyheter, alternative fakta og falske anklager" s. 26). Hvordan skal vi klare å lære elevene dette? Har vi som lærere god nok kunnskap om dette selv? Mer om temaet kan du lese på forfatterens nettside: http://www.digitalstudieteknikk.no/2017/07/28/a-samle/
Som kommende norsklærer innrømmer jeg at jeg lurer på hvordan jeg skal lære elevene kildekritikk på en god måte. Et godt hjelpemiddel kan være huskelisten TONE: Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet (Hagelia 2018, s. 42). Denne teknikken tenker jeg kan tilpasses til det aktuelle trinnet elevene er på, ved å lage enkle spørsmål til hvert enkelt punkt.
I arbeidet med dette blogginnlegget laget jeg som vanlig kjapt et tankekart. Etter å ha lest Hagelias "Digital studieteknikk" må jeg innrømme at jeg selv ikke benytter meg av så mange digitale verktøy når jeg studerer. Slik ble det noe rotete tankekartet:
Videre ble jeg selv inspirert til å ta i bruk et nytt verktøy: digitale tankekart! Dette er kun ett av uendelig mange digitale verktøy som kan hjelpe oss med å organisere oss bedre i læringsprosessen. Jeg brukte mindmup.com for å lage mitt. Her kan man velge utforming selv, og legge inn bilder, lenker og stort sett det man måtte ønske. Jeg laget i denne omgang kun et enkelt kart, uten lenker og bilder. Med dette ryddige kartet fikk jeg samlet tankene bedre:
Man skal heller ikke undervurdere den "gammeldagse" måten å lære på i klasserommet. Elevene trenger variasjon, og læreren må fortsatt tørre å være en formidler. Både med og uten digitale hjelpemidler.
Kilder:
Hagelia, Marianne. "Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet". (2018) 1. utgave, 2, opplag. Oslo: Cappelen Damm AS.
http://www.digitalstudieteknikk.no/
Bilder:
https://hum3d.com/3d-models/floppy-disk-8-inch/
http://www.classteacher.com/Digital-Interactive-Classroom.php
Takk til Line Marit Flasnes, lærer ved Nærøy ungdomsskole, for erfaringer fra klasserommet.
Hei! Jeg likte blogginnlegget ditt! Likte så godt at du har en layout som gjør innlegget enkel og ryddig å lese, noe som gjør at jeg leste alt, i stedet for å gi meg etter to avsnitt :) Enig i at variasjon er utrolig viktig og likte godt "eple ned"! Den skal jeg begynne å bruke selv. Dessuten, takk for tipset med mindmup! Mvh. Heidi Råken
SvarSlettHei :) Takk for et lærerikt blogginnlegg med tipset om mindmup. Jeg er en tankekartfrik og der har jeg holdt meg til penn og papir, men denne skal jeg så absolutt prøve og formidle til mine elever. Slike nyttige digitale redskaper er gull verd. Det gleder meg å lese at du også opplevde en "liten frustrasjon" ved eksamen i fjor, med krampe i hånden for å rekke å skrive ned alt før tiden var ute. For tre år siden hadde jeg samme opplevelsen og jeg tenkte akkurat det samme, har vi virkelig ikke kommet lenger? Selv om jeg ved å lese noen av våre medstudenters blogger, erfarer at det digitale er veldig ulikt fra kommune til kommune, stiller jeg nok et stort spørsmålstegn ved dette. Jeg er veldig enig med deg i at en skal ikke undervurdere den "gammedagse" måten å undervise på og at variasjon er uansett nøkkelen for å legge til rette for god læring. Ser frem til å møte deg i Trondheim og høre mer om dine erfaringer. Med vennlig hilsen Lill-Bente Fornes
SvarSlettEtter å ha lest innlegget ditt satt jeg igjen med både litt inspirasjon og tanken om at dette må jeg sannelig prøve! Jeg har flere ganger lurt litt på hvorfor tankekart ikke helt har fenget meg så mye at jeg har tatt det i bruk når jeg gjør notater. Du klarte å demonstrere på en veldig fin måte hvordan dine ganske gode tankekart, etter min mening ble så mye bedre ved å ta i bruk mindmup. Tankekartet ditt ble veldig ryddig og oversiktlig. For meg ble det til et godt bilde som er lettere å huske. Og det er jo nettopp det som er meningen med tankekart. Kanskje jeg også skal presentere det for elevene mine?
SvarSlettTil slutt skriver du at de «gammeldagse» metodene ikke må glemmes helt de heller og det er jeg enig i. Jeg kjenner en elev som er på mellomtrinnet på en Bærumsskole som har god erfaring i bruk av digitale verktøy. En av leksene eleven hadde sist uke var å først skrive en tekst for hånd for deretter å ta bilde av den og lagre den i Showbie hvor læreren kunne lese og kommentere arbeidet. Dette synes jeg er et fint eksempel på at «de gamle» metodene fint kan kombineres med nye digitale verktøy.
Mvh Elin Andersen
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg er vokst opp i ei tid med en statskanal med monopol på kringkasting av lyd og bilder, og med redaktørstyrte aviser, ofte såkalte partiaviser. Dette tror jeg bidro til at kravet om objektivitet sto sterkt. Statskanalene måtte for all del unngå kritikk for uetteretteligheter, skjeivheter og unøyaktigheter eller for feil i faktaformidling. Det kunne til og med skje at debattlederene på tv brukte stoppeklokke for at debattantene ikke skulle begunstiges ulikt med taletid.
SvarSlettOg som lesere var vi vel klare over at det var forskjell på der avisen mente noe, og der avisen rapporterte om eller fra noe. Og klarte avisen selv ikke å holde disse skillene, kunne jo hele avisens troverdighet stå på spill.
Det var heller ikke uvanlig å holde seg med flere aviser for slik å få et bredest mulig bilde av et saksfelt, av politikk eller det generelle nyhetsbildet.
I dag er det, som du skriver, lett tilgang på enorme mengder informasjon. Å finne den gode, saklige, faktabaserte og etterrettelige informasjonen til bruk i skolearbeidet, eller som grunnlag for egne meninger, er vanskelig. Å kunne søke og finne riktig og god informasjon krever det Hagelia kaller informasjonskompetanse. Altså å kunne kildekritikk, kunne tenke kritisk og å organisere kunnskapen. Altså å kunne skille ut støyen og ta vare på den brukelige, relevante informasjonen.
Mange avsendere er svært avanserte og finurlige i hvordan de tilpasser seg, pakker inn og finsliper budskapet sitt, i kampen om oppmerksomheten din. Dette synes jeg du får godt frem i bloggposten. Jeg likte godt TONE: Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet, som styringsverktøy i jakten på best mulig informasjon.
Helt presist vil det aldri kunne være, men som en god og lettvint huskeregel er det et godt utgangspunkt for å trene opp sin informasjonskompetanse.
Ikke minst å bli bevisst på hvordan allegoritmene styrer oss inn i det som ofte kalles ekkokamre. Hvordan søkemønstrene blir sjølforsterkende og alternative, eller konkurrerende, argumentasjon, beskrivelser og fakta siles vekk. Det er kanskje i klasserommet vi kan trene oss i å avsløre hvilke ekkokamre vi befinner oss i, eller står i fare for å havne i?
Jeg vil også takke for tipset om det digitale tankekartet. Det vil jeg prøve å bruke.
Eplet opp! Ja, den bruker vi også. Jeg liker bloggen din godt, og synes du skriver på en engasjerende måte! Jeg følger deg i det du skriver, og selv om jeg er stor tilhenger at digitale verktøy, ønsker jeg å spesielt nevne dette med å av og til legge vekk iPad også... Det er kanskje litt som å banne i kirka, men jeg tror nå det er lurt. Ikke å banne i kirka, altså. Men å holde litt igjen på bruken. Jeg jobber som norsklærer, og hos oss skriver alle elever på iPad. For to år siden la vi bort skrivebøkene og gikk over på den digitale flaten. Elevene har taklet dette tilsynelatende godt, og det er blitt mye mer oversiktlig for meg som lærer. Jeg er derimot litt nysgjerrig på hva vi mister når vi i svært liten grad anvender blyant og papir. Nå har vi ikke noen regel som sier at elevene MÅ skriv på iPad, men når de får velge, går de alle fleste for brettet. Jeg hører jo stadig folk referere til at håndskrift fører til bedre læring, og jeg ser jo selv (ikke minst på egne barn) at håndskrifta er på vei nedenom og hjem.
SvarSlettNår det gjelder det du skriver om kildekritikk, er det bare å brette opp ermene. Her har vi virkelig en jobb å gjøre! Det er skremmende hvor lite ungdom OG voksne vet om dette, og hvor lite bevisst enkelte er. Jeg ønsker oss lykke til! ;)