Tanker om norskundervisning

Da jeg valgte bort EDB valgfag i niende til fordel for mopedkjøring, var vel ingen av oss helt klar over den digitale revolusjonen som skulle komme. Det eneste forholdet jeg hadde til digitale verktøy, var en arvet PC fra min onkel, som jeg hovedsaklig brukte til å skrive korte tekster og spille Snake med. Da jeg i fjor befant meg i en idrettshall under eksamen i nordisk litteraturhistorie slo det meg: Har vi ikke kommet lengre? Der satt jeg med krampe i hånda, uten ordbok, og førte 12 sider rett inn uten kladd. Uten muligheter for å redigere teksten underveis. Heldigvis så har vi jo egentlig kommet lengre enn dette. Mye lengre! I min daglige jobb som musikkpedagog, er det relativt lite fokus på bruk av digitale hjelpemidler. Ettersom jeg enda ikke har noen erfaring med å undervise i norsk, tok jeg en samtale med en ungdomsskolelærer. Den aktuelle skolen kaller seg selv en "iPad"-skole og bruker mye iPad og digitale verktøy i norskundervisninga. De bruker iPad til å hente

Begrepet  literacy  dukker til stadighet opp i pensumlitteraturen på nordiskstudiet, og etter hvert som jeg leser dukker det også opp mange ulike definisjoner. I følge Henning Fjørtoft (2016 s. 72) definerer FN og Unesco begrepet slik:  "Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve his or her goals, develop his or her knowledge and potential and participate fully in community and wider society." Literacy handler altså om noe mer enn å kunne lese og skrive. Det beskriver en kompetanse som du anvender når du leser og skriver. En kompetanse som hjelper deg til å tolke og forstå det du leser, til å kommunisere og uttrykke deg, til å kunne bruke tekster på riktig måte, og til å nå dine mål, og bli en fullverdig deltaker i samfunnet. Iversen og Otnes (2018) skriver blant annet dette